fredag 16. desember 2011

Salt = mindre isglatt

Dette er jo helt sykt... Så glatt at den gamle Mazda 626 satte seg på tvers av veibanen uten hasardert kjøring. En traktor måtte få meg og familien på track igjen. Traktoren hadde grus med seg. Det hjalp akkurat passe.

Men da var det saken med veisalt. Ikke populært i Norge kan jeg forstå. Men argumentene er litt kleine.

Det er egentlig bare materiell (les ting og saker) som er motstandens eneste våpen. Sikkerhet blir ikke nevnt med et eneste ord. Sand og grus går til en viss grense greit, men blir hurtig frest til side av biler som må gi den maks med omdreininger for å komme opp selv små hindere. Da jeg endelig kom ut med Mazdaen var det ikke mer grus på den stripen jeg hadde laget. Da var det dårlige kår for de som kom etter meg... Heldigvis kom en traktor som nettopp hadde gruset veien forbi og kunne trekke meg løs.

Hva med sikkerheten? Grus og sand er bare ikke helt holdbart nok, og jeg er ikke så materialefiksert at sko og bil er viktigere enn min evne til å ferdes sikkert i trafikken.